Arkivguiden   >   Båhus Arkivguide   >   Forskningstips   >

FINN DINE ANER I BÅHUSLEN

Bandi mellom Båhuslen og Norge brøts ikke 1658! Mange båhusleningar har flytta over den kunstige grensa, og har i dag etterkommere i Norge - og i dag flyttar mange den andre veien.

Den nordmann som slektsforskar og finner at han/ho har "svenske" aner kan bare ta det med ro - er de frå Båhuslen så er de slett ikke svenske!

Men kjeldene er sjølsagt svenske etter 1658. Det første en kan anbefala er å studera sidene Svenska källor, der en finner hvilke kjelder som fins og hvorles de kan benyttas, og Den svenska folkbokföringen genom tiderna; sidene fins under Historiska fakta i Arkivguiden.

Når en så skal begynna å leta etter si mormors båhuslenske foreldre så kommer en ikke langt om en bare vet at de hette "Anders Johansen" og "Ingri Jensdatter" og kom frå "Bohuslän". Bare namni, og kanskje fødselsåri, holder ikke. (De hette for øvrigt "Anders Johansson" og "Ingri Jønsdotter" i Båhuslen - ikke fordi Båhuslen er svenskt, men fordi det aldri rakk å bli fordanska.)

Det en først må gjera er å finna fler opplysningar i norske kjelder:
· Innflyttingslista i det norske sogn de flytta til - der står når de flytta dit frå Båhuslen.

· Flytteattestene de hadde med frå Båhuslen - der står fødselsdag, hvilket sogn de kom frå, fødestaden (kanskje ble de født i et sogn, men flytta via et annet) og muligens også hvilken gard i sognet.

· Kyrkeboki når de gifta seg - der fins deres fedres namn.
No er en rede til å begynna å grava i de båhuslenske kjeldene!:
· Den første er utflyttningslängden i det sogn de flytta frå (datoen finner en i flytteattesten), der en ser hvor i sognet de budde.

· Deretter slår en opp den garden i husförhörslängden (tilsvarar sjeleregisteret i Norge), hvor en finner alle personer i familien med fødestad og fødselsdato. Personene bør følgjas i alle husförhörslängder tilbake til fødselen, da dato og andre opplysningar ikke sjelden ble fel når de førtes over til e ny bok.

· Fødsels-, vigsel- og dødsdato bør dessuten alltid kontrolleras i födelseboken, vigselboken og dödboken.

· Stor nytte har en også av bouppteckningar (skifter).
PS! Er det nogen som lurar på målformi? Dette er skreve på ranrikemål - det manglande ledd mellom bokmål og nynorsk! (Ranrike = Båhuslen nord for Gullmaren, unntatt Vætteherad.)
Om Båhus Arkivguide
© Jörgen Tollesson     ·     Epost